Konkurs.app

Hva er konkurs?

Publisert: · Oppdatert:

Hva skjer egentlig når noen går konkurs? Her forklarer vi prosessen steg for steg, fra vilkårene for konkursåpning, via bobehandlingen og bostyrerens rolle, til hva som skjer med gjelden til slutt.

Hva er insolvens?

For at noen skal kunne gå konkurs, må de være insolvente. Etter konkursloven § 61 betyr det at skyldneren ikke kan betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller, og at betalingsproblemene ikke bare er midlertidige.

Det er likevel ikke insolvens hvis eiendeler og inntekter til sammen antas å kunne dekke hele gjelden, selv om betalingene blir forsinket fordi eiendeler må selges. Vurderingen handler derfor både om betalingsevne over tid og om samlet dekning, ikke bare om saldoen på bankkontoen eller om regnskapet viser negativ egenkapital.

Når loven normalt antar insolvens (§ 62): Det gjelder blant annet når skyldneren erkjenner å være insolvent, har stanset betalingene, eller når utlegg eller arrest de siste tre månedene ikke ga dekning. Antakelsen kan motbevises.

Slik åpnes en konkurs

En konkurs starter med at noen sender en begjæring til tingretten. Det er to grupper som kan gjøre dette:

Tingretten vurderer saken og avgjør om vilkårene for konkurs er oppfylt. Hvis retten finner at skyldneren er insolvent, åpnes konkursen.

Et oppbud kan behandles raskere enn en begjæring fra en kreditor fordi skyldneren selv legger fram opplysningene retten trenger. Ved en kreditorbegjæring må retten blant annet varsle partene og vurdere om vilkårene er oppfylt. Behandlingstiden avhenger derfor av saken og tingretten.

I praksis: Oppbud er den klart vanligste og mest effektive veien inn i konkurs. Når skyldneren selv erkjenner at situasjonen er håpløs, går prosessen raskt.

Hva koster det? En kreditor som begjærer konkurs må i 2026 stille 67 250 kroner som sikkerhet for boomkostningene. Beløpet kan dekkes av boet hvis det har nok midler. Skyldneren stiller ikke slik sikkerhet ved eget oppbud, og ansatte kan være fritatt når de begjærer arbeidsgiveren konkurs. Se gjeldende beløp hos Domstolene.

Fristdagen

Fristdagen er normalt dagen da konkursbegjæringen som ble tatt til følge, kom inn til tingretten, se dekningsloven § 1-2. Datoen brukes som utgangspunkt for flere tidsgrenser, blant annet ved lønnskrav og omstøtelse. Den er ikke det samme som konkursåpningen. Hvilke eiendeler kreditorene kan ta beslag i, avgjøres som hovedregel ut fra hva skyldneren eier på beslagstidspunktet, se dekningsloven § 2-2.

Hvem gjør hva i en konkurs?

Tingretten

Tingretten åpner konkursen, utpeker en bostyrer, og passer på at alt går riktig for seg. Det er også tingretten som avgjør uenigheter om krav og godkjenner at boet avsluttes.

Bostyrer

Bostyreren (også kalt bobestyrer) er en advokat som tingretten utpeker til å styre konkursboet. Hovedoppgaven er å selge det som finnes av verdier og fordele pengene til de som har penger til gode.

Bostyreren skal blant annet:

Bostyreren starter arbeidet samme dag som konkursen åpnes. I de fleste bo er det svært lite å hente. Bankkontoene er som regel tomme og eiendelene pantsatt. Mesteparten av arbeidet er administrativt: gjennomgang av regnskap, MVA-oppgaver, bankdata, og kontakt med utleier, ansatte og NAV.

I praksis: De fleste konkursbo er «tomme». Bostyrerens arbeid handler i hovedsak om å kartlegge, dokumentere og avvikle, ikke om å forvalte store verdier.

Kreditorutvalg

I større konkurser kan tingretten oppnevne et kreditorutvalg med 1–3 representanter for dem som har penger til gode. Utvalget hjelper bostyreren med viktige beslutninger. I mindre konkurser styrer bostyreren alene. Kreditorutvalg benyttes i praksis nesten bare i store konkurser, typisk større konsern, eiendomsprosjekter eller industrivirksomheter.

Skiftesamling

Skiftesamlingen er et møte der alle som har meldt inn krav kan delta og stemme. Jo mer man har til gode, desto mer teller stemmen. Her avgjøres spørsmål som om virksomheten skal selges, om driften skal fortsette, og om boregnskapet skal godkjennes. I små og mellomstore bo holdes det sjelden skiftesamlinger, og de fleste beslutninger tas av bostyreren alene.

Konkursdebitor

Konkursdebitor er personen eller selskapet som har gått konkurs, altså den som drev virksomheten. Konkursdebitor må gi bostyreren alle nødvendige opplysninger og kan ikke lenger bestemme over eiendelene.

Bobehandlingen steg for steg

  1. Konkurs åpnes. Tingretten beslutter å åpne konkurs og utpeker en bostyrer.
  2. Oversikt og sikring. Bostyreren kartlegger alle eiendeler, kontrakter og krav. Konkursboet overtar eiendelene.
  3. Rapport til retten. Bostyreren gir tingretten en foreløpig oversikt over hva boet eier og skylder, hvordan virksomheten ble drevet, og om noen transaksjoner bør omstøtes.
  4. Videre drift eller avvikling. Bostyreren avgjør om virksomheten skal drives videre en periode eller legges ned med en gang.
  5. Salg av verdier. Eiendeler selges, enten samlet, enkeltvis eller på auksjon.
  6. Gjennomgang av krav. De som har penger til gode melder inn kravene sine. Bostyreren vurderer om kravene er gyldige og plasserer dem i riktig klasse. Uenigheter avgjøres av tingretten.
  7. Utbetaling eller innstilling. Hvis boet har penger, fordeles de etter prioritetsrekkefølgen. Hvis det ikke er nok penger til videre bobehandling eller utbetaling, kan boet innstilles.

Hva skjer med kontrakter? Konkursboet overtar automatisk arbeidsavtaler (med mindre boet sier fra seg ansvaret innen 3 uker) og leiekontrakter for næringslokaler (4 uker). Ansatte kan si opp med 1 måneds varsel. Lønn i perioden etter konkursåpning har høyeste prioritet.

Viktig om ventetid: Søknaden sendes til bostyreren, som kontrollerer den før den går til NAV. Per 17. juli 2026 oppgir NAV forventet behandlingstid på inntil 13 måneder fra NAV mottar søknaden fra bostyreren. Feriepenger opptjent året før konkursåpningen kan i enkelte tilfeller behandles raskere. Se gjeldende behandlingstid hos NAV.

Avslutning av bo

Hvor lenge bobehandlingen varer, avhenger blant annet av hvilke verdier og tvister boet har, om virksomheten drives videre, og om bostyreren følger opp krav eller mulige omstøtelser. Bostyreren leverer til slutt innberetning og regnskap til tingretten, som avslutter boet. Kontakt bostyreren hvis du trenger status i en bestemt sak.

Hvem får betalt først?

Dekningsloven kapittel 9 bestemmer rekkefølgen pengene fordeles i. Én klasse må være fullt dekket før neste klasse får noe.

Klasse Type krav Eksempler
Boets egne kostnader (§ 9-2) Utgifter knyttet til selve konkursen Bostyrerens honorar, lønn til ansatte etter konkursåpning, nye forpliktelser boet har tatt på seg
1. klasse (§ 9-3) Ansattes krav Lønn og annet arbeidsvederlag innenfor lovens tidsgrenser, feriepenger og enkelte pensjonskrav
2. klasse (§ 9-4) Skatter og avgifter Skatter og avgifter som forfalt innen en bestemt periode
Vanlige krav (§ 9-6) Krav uten sikkerhet Leverandørgjeld, banklån uten pant, ubetalte fakturaer
Sist i køen (§ 9-7) Etterprioriterte krav Gjeld som er avtalt å komme sist, renter etter fristdag, bøter

NAV Lønnsgaranti: Ansatte trenger ikke vente på at konkursen er ferdig. Gjennom NAV Lønnsgaranti kan de få utbetalt lønn, feriepenger og pensjon de har til gode direkte fra staten. Staten overtar så kravet mot konkursboet.

Dividende er hvor stor andel av kravet en kreditor faktisk får utbetalt. 25 % dividende betyr at man får en fjerdedel av det man har til gode. Om en usikret kreditor får dividende, avhenger av hvilke frie midler som er igjen etter boets kostnader, krav med sikkerhet og krav med høyere prioritet. Bostyreren kan opplyse om utsiktene i det enkelte boet.

Slik melder du krav i et konkursbo

Har du penger til gode hos noen som har gått konkurs, må du melde kravet til boet selv. Det gjør du med en fordringsanmeldelse: en skriftlig oversikt over hva du har til gode, som sendes til bostyreren. Boet fanger ikke opp kravet automatisk, selv om det står i skyldnerens regnskap.

Anmeldelsen skal inneholde (konkursloven §§ 78 og 109):

Bostyreren fastsetter en frist for å melde krav og kunngjør den i Brønnøysundregistrenes kunngjøringer når konkursen åpnes. Meld kravet så snart som mulig etter kunngjøringen. Er du i tvil om frist eller innhold, kontakt bostyreren for det aktuelle boet.

Finn boet og bostyreren: Søk opp selskapet under Søk for å finne konkursboet. På boets side står navn og postadresse til bostyreren. Fordringsanmeldelsen sendes dit.

Vær samtidig realistisk om utfallet. Vanlige krav uten sikkerhet står langt bak i køen (se Hvem får betalt først?), og i mange bo er det ikke midler til å betale ut dividende til usikrede kreditorer. Er du ansatt med lønnskrav, står du sterkere: da kan du søke dekning gjennom NAV Lønnsgaranti uten å vente på at boet avsluttes.

Kjøpte du som forbruker? Har du kjøpt en vare eller tjeneste av et selskap som gikk konkurs, kan du ha andre veier til dekning enn boet, for eksempel via banken, et tidligere ledd eller en garantiordning. Se Forbrukerrettigheter når en butikk eller nettbutikk går konkurs.

Lønnsgaranti og ansattes rettigheter

Ansatte som har lønn eller feriepenger til gode når arbeidsgiveren går konkurs, står i en egen stilling. Staten garanterer for kravene gjennom lønnsgarantiordningen (lønnsgarantiloven), som forvaltes av NAV. Dermed slipper de ansatte å vente på at boet avsluttes, og staten trer inn i kravet mot boet.

Garantien dekker blant annet:

Taket er 2G: Dekningen er begrenset til to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) på fristdagen, og grunnbeløpet justeres hvert år. Lønn for arbeid etter konkursåpningen dekkes i inntil én måned. Lønnskrav som forfalt mer enn tolv måneder før fristdagen, dekkes som hovedregel ikke.

Lønnskrav er som hovedregel fortrinnsberettiget i boet, altså foran vanlige kreditorer. Du sender søknaden om lønnsgaranti til bostyreren og må selv dokumentere kravet, for eksempel med arbeidsavtale og lønnsslipper. Behandlingstiden kan være lang; se den oppdaterte ventetiden hos NAV Lønnsgaranti.

Omstøtelse: reversering av transaksjoner

Bostyreren kan kreve at visse transaksjoner som ble gjort før konkursen, gjøres om. Hensikten er å sørge for at alle som har penger til gode blir behandlet rettferdig (dekningsloven kapittel 5).

Eksempler på transaksjoner som kan omstøtes:

Den generelle regelen (§ 5-9): Enhver handling som urettmessig ga fordel til én kreditor, tappet boet for verdier, eller økte gjelden, der motparten visste eller burde visst at skyldneren hadde dårlig økonomi. Denne regelen fungerer som et sikkerhetsnett som fanger opp tilfeller de mer spesifikke reglene ikke dekker.

Bostyreren må fremme krav om omstøtelse innen 1 år etter at konkursen ble åpnet, med unntak for tilfeller der forholdet oppdages sent.

Omstøtelsessaker brukes langt sjeldnere enn mange tror. Dokumentasjonen er ofte mangelfull, beviskravet for «burde visst» er krevende, og sakene forfølges primært i større bo der det står om vesentlige verdier.

I praksis: I små bo er det som regel ikke ressurser til å forfølge omstøtelseskrav. Bostyreren må veie kostnaden ved en rettssak opp mot hva man realistisk kan vinne tilbake.

Hva skjer etter konkursen?

Hva som skjer når konkursen er avsluttet, kommer an på om det var et selskap eller en privatperson som gikk konkurs.

Type Hva skjer?
Selskapskonkurs Selskapet slutter å eksistere når bobehandlingen er ferdig. Udekket gjeld forsvinner, fordi det ikke finnes noen igjen å kreve pengene fra. Unntak: eiere i ansvarlige selskap kan hefte personlig.
Personlig konkurs Gjelden forsvinner ikke (dekningsloven § 6-6). Du er fortsatt ansvarlig for det som ikke ble dekket, helt til gjelden betales, avtales bort, eller foreldes. Gjeldsordning er ofte den eneste veien til å bli gjeldsfri.

Konkurskarantene

Tingretten kan gi konkurskarantene i opptil 2 år. Det betyr at personen ikke kan starte eller lede de fleste typer foretak i denne perioden. Karantene gis når det er mistanke om lovbrudd, eller når virksomheten ble drevet uforsvarlig. Det er ikke nødvendig med en straffedom.

Personlig konkurs

Både selskaper og privatpersoner kan gå konkurs. Vilkåret er det samme: skyldneren må være insolvent. Forskjellen ligger i hva som skjer etterpå.

Et aksjeselskap opphører å eksistere når boet er ferdig behandlet, og udekket gjeld forsvinner fordi det ikke er noe rettssubjekt igjen å kreve pengene fra. En privatperson består, og hefter fortsatt for den delen av gjelden som ikke ble dekket (dekningsloven § 6-6), helt til den betales, avtales bort, eller foreldes.

Konkurs gjør altså ikke en privatperson gjeldsfri. Veien til å bli kvitt gjeld går gjennom gjeldsordning, ikke konkurs.

Enkeltpersonforetak og personlige konkurser: Et enkeltpersonforetak er ikke et eget rettssubjekt, så en konkurs der rammer innehaveren personlig. Personlige konkurser finnes i Konkurs.app, men følger egne regler: vi lager ikke AI-sammendrag eller regnskapsanalyser for dem, og de slettes automatisk innen 30 dager etter at boet avsluttes. Se Om oss og personvernpolicyen for detaljer.

Andre veier ut av gjeld

Konkurs er ikke den eneste løsningen ved alvorlige gjeldsproblemer. Det finnes flere alternativer, avhengig av om det gjelder et selskap eller en privatperson.

Rekonstruksjon

Rekonstruksjonsloven (2020) gir virksomheter mulighet til å rydde opp i gjelden uten å gå konkurs. Tingretten oppnevner en rekonstruktør, og de som har penger til gode stemmer over et forslag. Forslaget kan innebære utsatt betaling, redusert gjeld, eller at gjeld gjøres om til eierandeler.

Viktige forskjeller fra konkurs: virksomheten fortsetter driften under tilsyn, nye lån kan gis førsteprioritet foran eksisterende pant (§ 19), og en tvangsakkord krever bare 50 % flertall (mot 75 % under det gamle regelverket).

Merk: Rekonstruksjonsloven var i utgangspunktet en midlertidig lov fra 2020. I juni 2026 vedtok Stortinget å gjøre reglene permanente ved å flytte dem inn i konkursloven. De permanente reglene trer i kraft på det tidspunktet regjeringen bestemmer, og den midlertidige loven oppheves da. Muligheten til rekonstruksjon videreføres.

Gjeldsordning

Gjeldsordningsloven (1992) gir privatpersoner en vei til å bli gjeldsfri. Ordningen styres av namsmannen, ikke tingretten. For å kvalifisere må man varig være ute av stand til å betale det man skylder.

Det tar vanligvis fire til seks måneder å få på plass en gjeldsordning. Deretter følger en gjeldsordningsperiode som vanligvis varer i fem år. Perioden kan være kortere ved særlig belastende sosiale forhold. Når ordningen er fullført, slettes gjelden som omfattes av den.

Som hovedregel kan man bare få gjeldsordning én gang i livet. Siden 1. januar 2025 kan man søke direkte til namsmannen uten først å forsøke en utenrettslig ordning. Namsmannen veileder søkeren og hjelper med forslaget. Se Regjeringens oppdaterte veiledning om gjeldsordning.

Tvangsavvikling

Tvangsavvikling og tvangsoppløsning er ikke det samme som en ordinær konkurs. Det kan blant annet skje når et selskap ikke oppfyller formelle krav til årsregnskap, styre eller revisor. Selskapet trenger ikke å være insolvent. Tingretten åpner bobehandlingen og oppnevner en bostyrer; avviklingen følger i hovedsak reglene i konkursloven og dekningsloven. Se hvilke opplysninger Konkursregisteret kunngjør.

Lovhenvisninger