Insolvens betyr at man er ute av stand til å betale det man skylder. Konkursloven § 61 krever at to vilkår er oppfylt samtidig: man kan ikke betale regningene etter hvert som de forfaller, og man eier mindre enn man skylder selv om alt selges.

Hvordan åpnes en konkurs i Norge?

En konkurs starter med at skyldneren selv (oppbud) eller en kreditor sender en begjæring til tingretten. Retten vurderer om skyldneren er insolvent, og åpner i så fall konkursen. Oppbud blir nesten alltid åpnet samme dag, mens kreditorbegjæringer tar noen uker.

Hva gjør en bostyrer?

Bostyreren er en advokat som tingretten utpeker til å styre konkursboet. Oppgavene inkluderer å kartlegge og sikre verdier, selge eiendeler, vurdere krav fra kreditorer, undersøke mistenkelige transaksjoner (omstøtelse), og fordele pengene etter lovens prioritetsrekkefølge.

Hvem får betalt først i en konkurs?

Dekningsloven kapittel 9 bestemmer rekkefølgen: først dekkes boets egne kostnader (bostyrerhonorar), deretter ansattes lønnskrav (1. klasse), skatter og avgifter (2. klasse), vanlige usikrede krav, og til sist etterprioriterte krav. Én klasse må være fullt dekket før neste får noe.

Hva skjer med gjelden etter en konkurs?

For selskaper slutter selskapet å eksistere og udekket gjeld forsvinner. For privatpersoner forsvinner ikke gjelden. Man er fortsatt ansvarlig for det som ikke ble dekket, helt til gjelden betales, avtales bort, eller foreldes. Gjeldsordning er ofte eneste veien til å bli gjeldsfri.

Omstøtelse betyr at bostyreren krever at visse transaksjoner gjort før konkursen gjøres om, for å sikre at alle kreditorer behandles rettferdig. Eksempler er gaver gitt det siste året, uvanlige betalinger de siste 3 månedene, og pant stilt i ettertid for eksisterende gjeld.

Hva er forskjellen mellom konkurs og tvangsavvikling?

Tvangsavvikling rammer selskaper som ikke oppfyller formelle krav, for eksempel manglende regnskap, styre eller revisor. Tingretten oppnevner en avvikler som legger ned selskapet. Til forskjell fra konkurs trenger ikke selskapet å være insolvent.

Hva er konkurs? | Konkurs.app

Hva er insolvens?

For at noen skal kunne gå konkurs, må de være insolvente, altså ute av stand til å betale det de skylder. Konkursloven § 61 krever at to ting er oppfylt samtidig:

Kan ikke betale regningene: inntektene rekker ikke til å dekke utgiftene etter hvert som de forfaller.
Eier mindre enn man skylder: selv om alt selges, dekker det ikke gjelden.

Begge vilkårene må være oppfylt samtidig. En bedrift med verdifulle eiendeler men et midlertidig likviditetsproblem er ikke nødvendigvis insolvent, og det er heller ikke en bedrift som skylder mer enn den eier, men som klarer å betale regningene sine.

I praksis er terskelen ofte lavere enn det formelle kravet kan gi inntrykk av. Domstolene legger stor vekt på betalingsstopp og mislykkede utleggsforretninger, og insolvens er som regel tydelig allerede fra bankkontoer og regnskapsmateriale.

Når loven antar insolvens (§ 62): I noen tilfeller legger loven til grunn at skyldneren er insolvent, for eksempel hvis namsmannen ikke klarte å inndrive pengene, hvis skyldneren selv sier at de ikke kan betale (oppbud), eller hvis betalingene har stoppet over lengre tid. Skyldneren kan likevel motbevise dette.

Slik åpnes en konkurs

En konkurs starter med at noen sender en begjæring til tingretten. Det er to grupper som kan gjøre dette:

Skyldneren selv, også kalt oppbud. Hvis styret i et selskap lar være å begjære oppbud når situasjonen er håpløs, kan det være straffbart (straffeloven § 407).
Noen som har penger til gode (en kreditor). Den som ikke får betalt, kan be retten om å slå skyldneren konkurs. Da må kreditoren vise at skyldneren sannsynligvis er insolvent.

Tingretten vurderer saken og avgjør om vilkårene for konkurs er oppfylt. Hvis retten finner at skyldneren er insolvent, åpnes konkursen.

I praksis blir oppbud (der skyldneren selv begjærer konkurs) nesten alltid åpnet samme dag eller neste dag. Konkursbegjæringer fra kreditorer tar lengre tid, typisk noen uker, og mange blir aldri behandlet fordi skyldneren betaler før rettsmøtet.

I praksis: Oppbud er den klart vanligste og mest effektive veien inn i konkurs. Når skyldneren selv erkjenner at situasjonen er håpløs, går prosessen raskt.

Hva koster det? En kreditor som begjærer konkurs må forskuddsbetale ca. kr 67 250–68 850 (2026-satser) til tingretten. Pengene kan man få tilbake hvis konkursboet har nok midler. Begjærer skyldneren konkurs selv (oppbud), eller er det en ansatt som begjærer konkurs mot arbeidsgiveren, slipper man gebyr.

Skjæringsdag

Dagen begjæringen kom inn til retten kalles skjæringsdagen (dekningsloven § 1-2). Denne datoen er viktig fordi den bestemmer hva som hører til konkursboet. Gjeld og avtaler som oppsto etter denne dagen, er ikke en del av konkursen.

Hvem gjør hva i en konkurs?

Tingretten

Tingretten åpner konkursen, utpeker en bostyrer, og passer på at alt går riktig for seg. Det er også tingretten som avgjør uenigheter om krav og godkjenner at boet avsluttes.

Bostyrer

Bostyreren (også kalt bobestyrer) er en advokat som tingretten utpeker til å styre konkursboet. Hovedoppgaven er å selge det som finnes av verdier og fordele pengene til de som har penger til gode.

Bostyreren skal blant annet:

Få oversikt over og sikre alt av verdier
Undersøke om det ble gjort mistenkelige transaksjoner før konkursen (omstøtelse)
Lage en rapport til tingretten
Melde fra til politiet hvis det er mistanke om lovbrudd
Vurdere krav fra dem som har penger til gode, og fordele midlene

Bostyreren starter arbeidet samme dag som konkursen åpnes. I de fleste bo er det svært lite å hente. Bankkontoene er som regel tomme og eiendelene pantsatt. Mesteparten av arbeidet er administrativt: gjennomgang av regnskap, MVA-oppgaver, bankdata, og kontakt med utleier, ansatte og NAV.

I praksis: De fleste konkursbo er «tomme». Bostyrerens arbeid handler i hovedsak om å kartlegge, dokumentere og avvikle, ikke om å forvalte store verdier.

Kreditorutvalg

I større konkurser kan tingretten oppnevne et kreditorutvalg med 1–3 representanter for dem som har penger til gode. Utvalget hjelper bostyreren med viktige beslutninger. I mindre konkurser styrer bostyreren alene. Kreditorutvalg benyttes i praksis nesten bare i store konkurser, typisk større konsern, eiendomsprosjekter eller industrivirksomheter.

Skiftesamling

Skiftesamlingen er et møte der alle som har meldt inn krav kan delta og stemme. Jo mer man har til gode, desto mer teller stemmen. Her avgjøres spørsmål som om virksomheten skal selges, om driften skal fortsette, og om boregnskapet skal godkjennes. I små og mellomstore bo holdes det sjelden skiftesamlinger, og de fleste beslutninger tas av bostyreren alene.

Konkursdebitor

Konkursdebitor er personen eller selskapet som har gått konkurs, altså den som drev virksomheten. Konkursdebitor må gi bostyreren alle nødvendige opplysninger og kan ikke lenger bestemme over eiendelene.

Bobehandlingen steg for steg

Konkurs åpnes. Tingretten beslutter å åpne konkurs og utpeker en bostyrer.
Oversikt og sikring. Bostyreren kartlegger alle eiendeler, kontrakter og krav. Konkursboet overtar eiendelene.
Rapport til retten. Bostyreren gir tingretten en foreløpig oversikt over hva boet eier og skylder, hvordan virksomheten ble drevet, og om noen transaksjoner bør omstøtes.
Videre drift eller avvikling. Bostyreren avgjør om virksomheten skal drives videre en periode eller legges ned med en gang.
Salg av verdier. Eiendeler selges, enten samlet, enkeltvis eller på auksjon.
Gjennomgang av krav. De som har penger til gode melder inn kravene sine. Bostyreren vurderer om kravene er gyldige og plasserer dem i riktig klasse. Uenigheter avgjøres av tingretten.
Utbetaling eller innstilling. Hvis boet har penger, fordeles de etter prioritetsrekkefølgen. Hvis det ikke er nok penger til å betale ut noe utover bostyrerens honorar, avsluttes boet uten utbetaling. Det skjer i omtrent 77 % av alle konkurser.

Hva skjer med kontrakter? Konkursboet overtar automatisk arbeidsavtaler (med mindre boet sier fra seg ansvaret innen 3 uker) og leiekontrakter for næringslokaler (4 uker). Ansatte kan si opp med 1 måneds varsel. Lønn i perioden etter konkursåpning har høyeste prioritet.

I praksis: Bostyreren sier nesten alltid fra seg arbeidsgiveransvaret umiddelbart. Unntaket er produksjonsbedrifter der driften videreføres en periode. NAV Lønnsgaranti er godt innarbeidet og effektivt: de fleste ansatte får utbetalt lønn og feriepenger innen én til to måneder etter konkursåpning.

Avslutning av bo

De fleste konkursbo avsluttes (innstilles) innen 3–6 måneder. Bare større bo med kompliserte forhold (eiendomstvister, omstøtelsessaker eller videre drift) varer 12–18 måneder eller lenger. Rettsbehandlingen er i stor grad elektronisk, med standardiserte rapportmaler.

I praksis: Et vanlig konkursbo med lite verdier er ferdigbehandlet på 3–6 måneder. Bostyreren leverer en sluttrapport til tingretten, som så avslutter boet formelt.

Hvem får betalt først?

Dekningsloven kapittel 9 bestemmer rekkefølgen pengene fordeles i. Én klasse må være fullt dekket før neste klasse får noe.

Klasse	Type krav	Eksempler
Boets egne kostnader (§ 9-2)	Utgifter knyttet til selve konkursen	Bostyrerens honorar, lønn til ansatte etter konkursåpning, nye forpliktelser boet har tatt på seg
1. klasse (§ 9-3)	Ansattes krav	Lønn (inntil 6 mnd. før skjæringsdag), feriepenger, pensjon
2. klasse (§ 9-4)	Skatter og avgifter	Skatter og avgifter som forfalt innen en bestemt periode
Vanlige krav (§ 9-6)	Krav uten sikkerhet	Leverandørgjeld, banklån uten pant, ubetalte fakturaer
Sist i køen (§ 9-7)	Etterprioriterte krav	Gjeld som er avtalt å komme sist, renter etter skjæringsdag, bøter

NAV Lønnsgaranti: Ansatte trenger ikke vente på at konkursen er ferdig. Gjennom NAV Lønnsgaranti kan de få utbetalt lønn, feriepenger og pensjon de har til gode direkte fra staten. Staten overtar så kravet mot konkursboet.

Dividende er hvor stor andel av kravet en kreditor faktisk får utbetalt. 25 % dividende betyr at man får en fjerdedel av det man har til gode. I praksis har mange konkursbo ikke nok penger til å betale ut noe utover boets egne kostnader. I mange regioner gjelder dette 80–90 % av boene. Der det faktisk betales dividende, går pengene som oftest til én enkelt panthaver. Usikrede kreditorer får sjelden noe.

Slik melder du krav i et konkursbo

Har du penger til gode hos noen som har gått konkurs, må du melde kravet til boet selv. Det gjør du med en fordringsanmeldelse: en skriftlig oversikt over hva du har til gode, som sendes til bostyreren. Boet fanger ikke opp kravet automatisk, selv om det står i skyldnerens regnskap.

Anmeldelsen skal inneholde (konkursloven §§ 78 og 109):

Hvor mye du har til gode, spesifisert og med beløp.
Hva kravet bygger på: fakturaer, avtaler, kvitteringer eller andre dokumenter som viser at kravet er reelt.
Eventuell sikkerhet: har du pant eller annen sikkerhet, oppgi hva slags og hvor mye.
Om andre hefter for kravet sammen med skyldneren (solidarisk medforpliktede).

Bostyreren fastsetter en frist for å melde krav og kunngjør den i Brønnøysundregistrenes kunngjøringer når konkursen åpnes. Meld kravet så snart som mulig etter kunngjøringen. Er du i tvil om frist eller innhold, kontakt bostyreren for det aktuelle boet.

Finn boet og bostyreren: Søk opp selskapet under Søk for å finne konkursboet. På boets side står det hvem som er oppnevnt bostyrer. Fordringsanmeldelsen sendes dit.

Vær samtidig realistisk om utfallet. Vanlige krav uten sikkerhet står langt bak i køen (se Hvem får betalt først?), og i mange bo er det ikke midler til å betale ut dividende til usikrede kreditorer. Er du ansatt med lønnskrav, står du sterkere: da kan du søke dekning gjennom NAV Lønnsgaranti uten å vente på at boet avsluttes.

Kjøpte du som forbruker? Har du kjøpt en vare eller tjeneste av et selskap som gikk konkurs, kan du ha andre veier til dekning enn boet, for eksempel via banken, et tidligere ledd eller en garantiordning. Se Forbrukerrettigheter når en butikk eller nettbutikk går konkurs.

Lønnsgaranti og ansattes rettigheter

Ansatte som har lønn eller feriepenger til gode når arbeidsgiveren går konkurs, står i en egen stilling. Staten garanterer for kravene gjennom lønnsgarantiordningen (lønnsgarantiloven), som forvaltes av NAV. Dermed slipper de ansatte å vente på at boet avsluttes, og staten trer inn i kravet mot boet.

Garantien dekker blant annet:

Forfalt lønn og annet vederlag for arbeid.
Feriepenger, men bare det som er opptjent i året for skjæringsdagen og året før.
Pensjon og tapt arbeidsvederlag, samt renter og kostnader ved inndriving.

Taket er 2G: Dekningen er begrenset til to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) på skjæringsdagen, og grunnbeløpet justeres hvert år. Lønn for arbeid etter konkursåpningen dekkes i inntil én måned. Lønnskrav som forfalt mer enn tolv måneder før skjæringsdagen, dekkes som hovedregel ikke.

Lønnskrav er som hovedregel fortrinnsberettiget i boet, altså foran vanlige kreditorer. I praksis håndterer bostyreren kontakten med NAV på vegne av de ansatte, og utbetalingen skjer gjerne i løpet av de første månedene etter konkursåpningen.

Omstøtelse: reversering av transaksjoner

Bostyreren kan kreve at visse transaksjoner som ble gjort før konkursen, gjøres om. Hensikten er å sørge for at alle som har penger til gode blir behandlet rettferdig (dekningsloven kapittel 5).

Eksempler på transaksjoner som kan omstøtes:

Gaver gitt det siste året før skjæringsdagen (2 år hvis mottakeren er nærstående og skyldneren var insolvent).
Uvanlige betalinger (§ 5-5): betalinger som bryter med det normale mønsteret. En betaling kan omstøtes hvis den ble gjort med uvanlige midler (f.eks. en bil i stedet for penger), hvis gjelden ikke var forfalt ennå, eller hvis betalingen tømte skyldneren for verdier på bekostning av andre kreditorer. Fristen er 3 måneder før skjæringsdagen, eller 2 år hvis mottakeren var nærstående.
Pant stilt i ettertid: sikkerhet gitt for gjeld som allerede eksisterte.
Urimelig høy lønn til familie eller andre nærstående.

Den generelle regelen (§ 5-9): Enhver handling som urettmessig ga fordel til én kreditor, tappet boet for verdier, eller økte gjelden, der motparten visste eller burde visst at skyldneren hadde dårlig økonomi. Denne regelen fungerer som et sikkerhetsnett som fanger opp tilfeller de mer spesifikke reglene ikke dekker.

Bostyreren må fremme krav om omstøtelse innen 1 år etter at konkursen ble åpnet, med unntak for tilfeller der forholdet oppdages sent.

Omstøtelsessaker brukes langt sjeldnere enn mange tror. Dokumentasjonen er ofte mangelfull, beviskravet for «burde visst» er krevende, og sakene forfølges primært i større bo der det står om vesentlige verdier.

I praksis: I små bo er det som regel ikke ressurser til å forfølge omstøtelseskrav. Bostyreren må veie kostnaden ved en rettssak opp mot hva man realistisk kan vinne tilbake.

Hva skjer etter konkursen?

Hva som skjer når konkursen er avsluttet, kommer an på om det var et selskap eller en privatperson som gikk konkurs.

Type	Hva skjer?
Selskapskonkurs	Selskapet slutter å eksistere når bobehandlingen er ferdig. Udekket gjeld forsvinner, fordi det ikke finnes noen igjen å kreve pengene fra. Unntak: eiere i ansvarlige selskap kan hefte personlig.
Personlig konkurs	Gjelden forsvinner ikke (dekningsloven § 6-6). Du er fortsatt ansvarlig for det som ikke ble dekket, helt til gjelden betales, avtales bort, eller foreldes. Gjeldsordning er ofte den eneste veien til å bli gjeldsfri.

Konkurskarantene

Tingretten kan gi konkurskarantene i opptil 2 år. Det betyr at personen ikke kan starte eller lede de fleste typer foretak i denne perioden. Karantene gis når det er mistanke om lovbrudd, eller når virksomheten ble drevet uforsvarlig. Det er ikke nødvendig med en straffedom.

Personlig konkurs

Både selskaper og privatpersoner kan gå konkurs. Vilkåret er det samme: skyldneren må være insolvent. Forskjellen ligger i hva som skjer etterpå.

Et aksjeselskap opphører å eksistere når boet er ferdig behandlet, og udekket gjeld forsvinner fordi det ikke er noe rettssubjekt igjen å kreve pengene fra. En privatperson består, og hefter fortsatt for den delen av gjelden som ikke ble dekket (dekningsloven § 6-6), helt til den betales, avtales bort, eller foreldes.

Konkurs gjør altså ikke en privatperson gjeldsfri. Veien til å bli kvitt gjeld går gjennom gjeldsordning, ikke konkurs.

Enkeltpersonforetak og personlige konkurser: Et enkeltpersonforetak er ikke et eget rettssubjekt, så en konkurs der rammer innehaveren personlig. Personlige konkurser finnes i Konkurs.app, men følger egne regler: vi lager ikke AI-sammendrag eller regnskapsanalyser for dem, og de slettes automatisk innen 30 dager etter at boet avsluttes. Se Om oss og personvernpolicyen for detaljer.

Andre veier ut av gjeld

Konkurs er ikke den eneste løsningen ved alvorlige gjeldsproblemer. Det finnes flere alternativer, avhengig av om det gjelder et selskap eller en privatperson.

Rekonstruksjon

Rekonstruksjonsloven (2020) gir virksomheter mulighet til å rydde opp i gjelden uten å gå konkurs. Tingretten oppnevner en rekonstruktør, og de som har penger til gode stemmer over et forslag. Forslaget kan innebære utsatt betaling, redusert gjeld, eller at gjeld gjøres om til eierandeler.

Viktige forskjeller fra konkurs: virksomheten fortsetter driften under tilsyn, nye lån kan gis førsteprioritet foran eksisterende pant (§ 19), og en tvangsakkord krever bare 50 % flertall (mot 75 % under det gamle regelverket).

Merk: Rekonstruksjonsloven var i utgangspunktet en midlertidig lov fra 2020. I juni 2026 vedtok Stortinget å gjøre reglene permanente ved å flytte dem inn i konkursloven. De permanente reglene trer i kraft på det tidspunktet regjeringen bestemmer, og den midlertidige loven oppheves da. Muligheten til rekonstruksjon videreføres.

Gjeldsordning

Gjeldsordningsloven (1992) gir privatpersoner en vei til å bli gjeldsfri. Ordningen styres av namsmannen, ikke tingretten. For å kvalifisere må man varig være ute av stand til å betale det man skylder.

Først er det en betalingsfri periode på 4 måneder. Deretter følger en gjeldsordningsperiode på normalt 5 år der man lever på et minimum og betaler alt man kan til de som har penger til gode. Når perioden er over, slettes gjelden som gjenstår.

Man kan bare få gjeldsordning én gang i livet, og man må være helt åpen om økonomien sin. Namsmannen har plikt til å veilede og hjelpe med å lage et forslag som kreditorene kan godta.

Tvangsavvikling

Tvangsavvikling er noe annet enn konkurs. Det rammer selskaper som ikke oppfyller formelle krav, for eksempel selskaper uten regnskap, uten styre, eller uten lovpålagt revisor. Tingretten oppnevner da en avvikler som legger ned selskapet. Til forskjell fra konkurs trenger ikke selskapet å være insolvent.

Lovhenvisninger

Konkursloven (LOV-1984-06-08-58): Gjeldsforhandling og konkurs
Dekningsloven (LOV-1984-06-08-59): Kreditorenes dekningsrett
Rekonstruksjonsloven (LOV-2020-05-07-38): Midlertidig lov fra 2020; reglene gjøres permanente i konkursloven (LOV-2026-06-19-48)
Gjeldsordningsloven (LOV-1992-07-17-99): Frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner
Straffeloven § 407 (LOV-2005-05-20-28): Unnlatt oppbudsplikt