Konkursåret 2025

Hovedtall og historisk kontekst

Ifølge SSB ble det åpnet 4 245 konkurser i Norge i 2025, en nedgang på 7 % fra 4 543 i 2024 og det første året med nedgang siden pandemien. Fair Group / Visma Bizweb telte 3 731 rene foretakskonkurser, ned 6 % fra året før.

I vår database, som synkroniseres daglig mot Brønnøysundregistrenes Enhetsregister-API, finner vi 5 322 konkursbo registrert med stiftelsesdato i 2025 som fortsatt er under behandling. Dette tallet er høyere fordi det inkluderer alle enheter med organisasjonsform KBO (selskapskonkurser, personlige konkurser og tvangsavviklingsbo), uavhengig av selskapsform. Konkursbo som ble avsluttet i løpet av 2025 er ikke med i tallene, og det reelle antallet åpnede konkursbo i 2025 er derfor høyere.

Kilde: SSB tabell 09695 (alle åpnede konkurser).

Tallene for 2020–2021 var kunstig lave som følge av statlige krisepakker: lønnskompensasjon, kompensasjonsordningen og andre tiltak holdt mange bedrifter kunstig i live. Den kraftige økningen i 2022–2024 var i stor grad en normalisering der virksomheter som under normale omstendigheter ville gått konkurs under pandemien, til slutt ble avviklet. 2025 markerer det første året hvor dette pandemi-etterslepet i hovedsak ser ut til å være innhentet.

Det nåværende nivået ligger under det historiske gjennomsnittet for perioden 2010–2019, som SSB beregner til omtrent 4 556 åpnede konkurser per år.

Månedlig utvikling gjennom 2025

Fordelingen gjennom året viser et tydelig sesongmønster: rolig start i januar og februar, kraftig akselerasjon inn mot forsommeren, et markant bunnpunkt i juli (rettsferie), og gradvis nedgang utover høsten. Tallene viser konkursbo som fortsatt er aktive, og avsluttede bo er ikke med.

Januar–mars var stille med 194, 206 og 240 konkursbo, en kombinasjon av ferieavvikling og domstolenes saksbehandlingstid. Mai og juni var årets travleste måneder med 620 og 742 nye konkursbo, trolig drevet av etterslep fra rettsbehandling og sesongmessige mønstre. Juli falt til 402 i tråd med rettsferien, før september nådde et nytt toppunkt med 742, på nivå med juni. Fjerde kvartal viste gradvis nedgang fra 624 til 415.

Kvartalsoversikt

Næringer: Hvem ble hardest rammet?

Fordelingen av konkurser på næring viser et gjenkjennelig mønster: byggenæringen, serveringsbransjen og eiendom topper listen. Men under overflaten er det betydelige forskjeller i utviklingen: byggenæringen bedrer seg, mens eiendom opplever en alvorlig krise. Tallene fra vår database gjelder konkursbo som fortsatt er aktive.

Bygg og anlegg: Fortsatt størst, men i bedring

Byggenæringen er den desidert største sektoren målt i antall konkurser. I våre data utgjør byggrelaterte kategorier (oppføring av bygninger 452, snekkerarbeid 167, grunnarbeid 103, VVS-arbeid 81 og øvrig spesialisert byggevirksomhet) til sammen rundt 1 046 konkursbo.

Ifølge Fair Group var det 918 rene foretakskonkurser innen bygg og anlegg i 2025, ned 15 % fra 1 074 i 2024. Bedringen reflekterer at den bratteste fasen av nedturen i boligbyggingen er over, selv om aktivitetsnivået fortsatt er lavt. Ordreinngang fra 2022–2023, med oppdaterte kalkyler, har gradvis erstattet tapsprosjektene fra renteoppgangen.

Eiendom: Krisesektoren i 2025

Eiendomssektoren skiller seg ut som årets store tapernæring. I vår database finner vi 207 konkursbo innen utleie av fast eiendom, 160 innen utvikling og salg av byggeprosjekter, og 98 innen kjøp og salg av eiendom, til sammen rundt 465 eiendomsrelaterte konkursbo.

Ifølge D&B ble det registrert 327 rene foretakskonkurser innen eiendom, opp 67 % fra 195 i 2024. D&Bs administrerende direktør Kari Mette Almskog uttalte: «Det er eiendom som nå driver opp konkursstatistikken.» Årsaken er i hovedsak flytende rente på utviklingsprosjekter der salgspriser ble låst inn før renteøkningene. Lønnsomheten presses fra begge sider.

Servering: Under vedvarende press

Restaurantbransjen er den nest mest konkursutsatte enkeltnæringen med 345 konkursbo i våre data (407 inkludert bredere serveringsvirksomhet). Høye lønns- og råvarekostnader kombinert med økte boliglånsutgifter for husholdningene gir press fra begge sider.

Detaljhandel og transport

I våre data utgjør detaljhandel til sammen 507 konkursbo, mens landtransport står for 200 konkursbo. Godstransport på vei (150 konkursbo) er den største enkeltkategorien innen transport.

Teknologi og rådgivning

Verdt å merke seg er innslaget av kunnskapssektorer blant topp 10: programmeringstjenester (108), teknisk konsulentvirksomhet (122) og bedriftsrådgivning (148). Tallene er lavere enn bygg og servering, men viser at også kunnskapssektorene er representert.

Geografi: Hvor slår det hardest?

Konkursene fordeler seg i tråd med befolkningsmønsteret, men med noen regionale avvik som fortjener oppmerksomhet. Tallene gjelder konkursbo som fortsatt er aktive.

Oslo dominerer med 1 127 konkursbo: hvert femte konkursbo i vår database er registrert i Oslo. Ifølge eksterne rapporter står Oslo og Akershus til sammen for omtrent en tredjedel av alle foretakskonkurser nasjonalt.

Oslo-regionen samlet (Oslo, Lillestrøm, Bærum, Asker og Nordre Follo) utgjør 1 547 konkursbo, nær 30 % av alle konkursbo fra 2025 i databasen. Bergen (290) og Trondheim (203) følger deretter som de nest største byene.

Regionale forskjeller

Ifølge Creditsafe hadde 11 av 15 fylker nedgang i antall konkurser i 2025. Mest markant var forbedringen i Nord-Norge: Finnmark (−41 %), Troms (−28 %) og Nordland (−20 %) hadde alle betydelig nedgang.

På den andre siden hadde Vestlandet og deler av Østlandet svak økning: Vestland (+8 %), Østfold (+6 %), Oslo (+5 %) og Rogaland (+5 %). Oslo har en høy andel eiendoms- og konsulentvirksomheter, som begge er blant de hardest rammede næringene.

De mest aktive bostyrerne

Bostyrere oppnevnes av tingretten for å administrere det enkelte konkursboet. Tallene nedenfor viser antall konkursbo fra 2025 som fortsatt er under behandling, og gjenspeiler derfor ikke det totale antallet bo hver bostyrer har håndtert i løpet av året. De mest aktive bostyrerne håndterte mellom 40 og 60 aktive konkursbo, noe som krever betydelig kapasitet og spesialkompetanse innen insolvensrett.

Makroøkonomiske drivere

Rentepolitikken: Hovedårsaken

Norges Bank holdt styringsrenten på 4,5 % fra desember 2023 til mai 2025, det høyeste nivået siden 2008. Første rentekutt kom i juni 2025 (til 4,25 %), etterfulgt av ytterligere kutt i september (til 4,0 %). Høyere lånekostnader har vært den klart dominerende driveren bak konkurstallene siden 2022, og rammer særlig kapitalintensive næringer som eiendom og bygg.

Pandemi-etterslep: Nesten tatt igjen

De statlige krisepakkene i 2020–2021 (lønnskompensasjon, kompensasjonsordningen for faste kostnader og midlertidig betalingsutsettelse for skatt) holdt mange bedrifter kunstig i live. Da støtten opphørte, ble den underliggende insolvensen synlig. Perioden 2022–2024 representerte en innhenting av dette etterslepet. I sin rapport om finansiell stabilitet (H2 2025) konstaterer Norges Bank at «i de fleste næringer er konkursene nå om lag på nivå med gjennomsnittet for de siste ti årene».

Forbruk under press

Norske husholdninger med høy boliglånseksponering, typisk flytende rente, har fått betydelig økte renteutgifter. Serveringsbransjen (407 konkursbo) og detaljhandelen (507 konkursbo) er blant de hardest rammede næringene, og begge er avhengige av husholdningenes disponible inntekt.

Byggebransjen: Strukturell korreksjon

Bransjen har vært presset fra flere hold: høye råvarekostnader, svak kronekurs (som forsterker importerte prisvekst), trege planprosesser og lav ordreinngang i kjølvannet av rentestigningen. At konkursene likevel falt 15 % i 2025 tyder på at de verste tapsprosjektene nå er ute av systemet.

Utsikter for 2026

Utviklingen i 2026 vil i stor grad avhenge av rentebanen og tempoet i de varslede rentekuttene. Basert på tilgjengelig informasjon per februar 2026 tegner følgende bilde seg:

Rentekutt kan dempe presset. Norges Banks rentebane fra desember 2025 antydet 1–2 kutt i 2026, men høyere inflasjon enn ventet har gjort utsiktene mer usikre. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache uttalte i januar 2026 at «vi har ikke hastverk med å sette renten videre ned». Eventuelle kutt vil ha 6–12 måneders forsinkelse før de slår inn i konkurstallene.

Eiendom vil trolig forverres før det bedrer seg. D&B projiserer en økning på 15–19 % i eiendomskonkurser i 2026, til anslagsvis 606 selskaper. Mange utviklingsprosjekter startet under lavrenteperioden har låste vilkår som gjør restrukturering vanskelig.

Byggenæringen bør fortsette å bedre seg etter hvert som nye ordrer med oppdaterte kalkyler erstatter tapsprosjektene fra 2022–2023. En eventuell boligprisoppgang vil forsterke bedringen.

Totalbildet: Konkursnivået forventes å holde seg nær eller under det historiske gjennomsnittet. Nedgangen i 2025 var ikke starten på en kraftig forbedring, men heller en tilbakevending til et mer normalt nivå. Den viktigste usikkerheten er knyttet til hvor raskt og hvor mye Norges Bank kutter renten, og om eiendomsproblemene gir smitteeffekter til banksektoren.

Vår spådom for 2026

Vi anslår at det blir åpnet mellom 4 400 og 5 200 konkursbo i 2026, med et hovedanslag på ~4 800, en nedgang på omtrent 10 % fra 2025.

Hva historien forteller oss

Norge har vært gjennom tre store konkursbølger de siste 35 årene. Mønsteret etter hver av dem gir oss et holdepunkt:

Fallet det første året etter toppen har ligget mellom 10 og 18 %. Men det er en viktig forskjell mellom krisene: jo raskere rentekuttene kom, desto raskere falt konkursene.

Etter bankkrisen falt renten 3 prosentpoeng på to år, og konkursene stupte 30 % i år to. Etter kronekrise-perioden falt renten fra 7 % til under 2 % på halvannet år, ned 18 % årlig. Etter finanskrisen kuttet Norges Bank 4,5 prosentpoeng på bare åtte måneder, men konkursene falt likevel tregere, trolig fordi krisen var global og traff bredere enn de norske krisene.

Denne gangen: tregere kutt, tregere bedring

Her er problemet for 2026: rentekuttene denne gangen er mye forsiktigere. Norges Bank har kuttet fra 4,5 % til 4,0 % på et halvt år, totalt 50 basispunkter. Til sammenligning hadde man kuttet 175 basispunkter på samme tid etter finanskrisen. Markedet venter at renten når 3,5–3,75 % innen utgangen av 2026, altså bare 50–100 basispunkter til.

Med en renteeffekt som typisk trenger 6–12 måneder for å slå gjennom, betyr det at kuttene fra andre halvår 2025 først gir full effekt sommeren 2026. Bedringen kommer, men den kommer sent og gradvis.

Sektorregnskap: slik summerer det seg

I stedet for å gjette på et rundt tall, bryter vi anslaget ned sektor for sektor:

Sektorregnskapet gir ~4 900, litt over vårt hovedanslag på 4 800. Differansen reflekterer at vi forventer noe sterkere renteeffekt i andre halvår enn det lineære sektoranslaget fanger opp.

Hva sier de tidlige 2026-tallene?

Per 23. februar 2026 har vi registrert 718 nye konkursbo med stiftelsesdato i 2026. Det er vesentlig høyere enn de 400 aktive boene fra januar–februar 2025, men sammenligningen er misvisende: tidlige 2025-bo har hatt et helt år på å bli avsluttet og forsvinne fra tallene, mens nesten alle 2026-bo fortsatt er under behandling.

En mer nyttig sjekk er sesongprofilen. I 2025 sto januar og februar for 7,5 % av årets totale aktive bo. Hvis vi antar en lignende sesongprofil for nye åpnede bo, og at jan-feb typisk utgjør 12–14 % av et fullår (basert på SSBs historiske månedstall), gir 718 bo et helårsanslag på omtrent 5 100–6 000. Men dette er før avsluttede bo trekkes fra. Med en gjennomsnittlig behandlingstid på flere måneder vil mange av de tidlige boene være avsluttet innen året er omme. Tallene er forenlige med et helårsresultat på 4 800–5 000 aktive bo.

Rente og konkurser: det historiske mønsteret

I alle tre tidligere kriser har det vært en tydelig sammenheng mellom hvor mye renten ble kuttet og hvor raskt konkursene falt:

* Forventet kumulativt kutt fra juni 2025 til utgangen av 2026.

Mønsteret er tydelig: kraftigere kutt gir raskere bedring. Denne gangen er de samlede kuttene langt svakere: 0,5 til 1,0 prosentpoeng mot 3,0–5,0 i de historiske tilfellene. Det taler for en nedgang i den nedre enden av det historiske intervallet (10–18 %), altså rundt 10 %.

Det plasserer 2026 nær det historiske gjennomsnittet for 2010–2019, som SSB beregner til 4 556 åpnede konkurser per år. Et overgangsår der den verste stormen er over, men etterdønningene fortsatt merkes.

Hva kan gjøre at vi tar feil?

For optimistisk: Eiendomsproblemene kan spre seg. Misligholder nok utviklere lånene sine samtidig, rammer det banker, underleverandører og håndverkere i en kaskade. Bankkrisen i 1992 startet nettopp slik: eiendomskollaps som smittet til resten av økonomien.

For pessimistisk: Norges Bank kan kutte raskere enn ventet, eller boligprisene kan stige nok til å redde deler av eiendomssektoren. I det tilfellet kan 2026 ligne mer på 2004, med 18 % nedgang i stedet for 10 %.

Tre scenarier

Fordi prognosen avhenger av usikre faktorer, særlig rentebanen og eiendomsmarkedet, presenterer vi anslaget som et intervall med tre scenarier:

Svakheter ved prognosen

• Lineær renteantakelse: Modellen antar en relativt lineær sammenheng mellom rentekutt og konkursnedgang. I kriser kan effekten være ikke-lineær: små kutt kan gi liten effekt, mens et vendepunkt plutselig løser opp mye.
• Heterogen eiendomssektor: Eiendom behandles som én sektor, men spænner fra boligutvikling til næringseiendom og utleie. Delmarkedene kan utvikle seg svært ulikt.
• Heuristikk, ikke økonometri: Anslagene bygger på strukturert sammenligning med historiske episoder, ikke på økonometriske modeller med kontrollvariabler. Det gir intuisjon, men ikke statistisk konfidensintervall.
• Tallgrunnlag: Våre tall viser aktive konkursbo, ikke åpnede konkurser. Forskjellen gjør direkte sammenligning med SSB, Fair Group og D&B utfordrende, se Om tallgrunnlaget.

Om tallgrunnlaget

Datakilde og innsamling

Tallene er hentet fra vår database, som siden 21. februar 2026 synkroniseres daglig mot Brønnøysundregistrenes Enhetsregister-API. Synkroniseringen kjører automatisk hver natt. Hver kjøring henter alle enheter med organisasjonsform KBO (konkursbo), sammenligner med eksisterende data, og oppdaterer endringer. Enheter som er slettet fra registeret markeres som inaktive. Alle synkroniseringer logges med tidspunkt, antall oppdaterte og slettede enheter, og eventuell feilmelding.

Data fra før 21. februar 2026 stammer fra en første bulkimport av alle aktive KBO-enheter i Enhetsregisteret. Bo som ble åpnet og avsluttet før denne datoen er ikke fanget opp. Fra og med 21. februar 2026 fanges nye, endrede og slettede enheter opp løpende.

Hva tallene inkluderer

Organisasjonsformen KBO i Enhetsregisteret omfatter både foretakskonkurser og personlige konkurser. Vi skiller mellom disse basert på om konkursdebitor har et organisasjonsnummer:

Personlige konkurser styres av andre mekanismer enn foretakskonkurser: de er knyttet til privatpersoners gjeldssituasjon, ikke til næringsvirksomhet. Inkluderingen gjør at vårt totaltall (5 322) ikke er direkte sammenlignbart med kilder som SSB, Fair Group og D&B, som typisk kun teller foretakskonkurser. I denne rapporten kommenterer vi bransje- og geografitall samlet, ettersom personlige konkurser utgjør en relativt liten andel.

KBO-organisasjonsformen kan i noen tilfeller også inkludere tvangsavviklingsbo som ikke er reelle konkurser. Vi har ikke mulighet til å skille disse ut systematisk.

Aktive bo vs åpnede bo

Tallene i denne rapporten viser konkursbo som var registrert som aktive i Enhetsregisteret på tidspunktet for vår datainnsamling. Det betyr at bo som ble åpnet og avsluttet i løpet av 2025, og deretter slettet fra registeret, ikke er med i tallene.

Dette er en viktig begrensning:

• Totaltallet (5 322) er lavere enn det reelle antallet åpnede konkurser i 2025.
• Tidlige måneder (januar–mars) er mest underrapportert, fordi boene har hatt lengst tid til å bli avsluttet.
• Bransjer med kort behandlingstid kan være underrepresentert.
• Det kan gi et kunstig sesongmønster der første halvår fremstår roligere enn det var.

Fra 2026 vil den daglige synkroniseringen fange opp nye bo før de avsluttes, slik at vi gradvis kan rapportere «åpnede i perioden» i tillegg til «aktive nå». For 2025-data er denne muligheten begrenset.

Datakvalitet og kjente begrensninger

• Næringskode: Vi bruker den registrerte NACE-koden fra Enhetsregisteret. Denne kan være utdatert, feilregistrert, eller satt til «Uoppgitt». Vi har ingen mulighet til å korrigere eller verifisere næringskodene.
• Bulkimport: Data fra før 21. februar 2026 kan mangle bo som ble åpnet og slettet før denne datoen. Dette påvirker først og fremst historiske tall og tidlige måneder i 2025.
• Stiftelsesdato: Månedlige tall baseres på stiftelsesdato (datoen tingretten åpnet konkursboet), ikke registreringsdato i Enhetsregisteret. Det kan være forsinkelse mellom rettens kjennelse og registreringen.
• Behandlingstid: Vi har ingen data om boenes behandlingstid fordelt på bransje eller region, og kan derfor ikke justere for eventuell skjevhet dette medfører.
• Deduplisering: Enhetsregisteret bruker unikt organisasjonsnummer per bo. Vi bruker dette som primærnøkkel, og har dermed ingen duplikatrisiko.

Sammenligning med andre kilder

Tallene fra eksterne kilder har ulike definisjoner og er ikke direkte sammenlignbare med våre:

• SSB baseres på kunngjøringer i Brønnøysundregistrenes konkursregister, og teller kun foretakskonkurser.
• Fair Group / Visma Bizweb teller rene foretakskonkurser (3 731 i 2025).
• Vår database teller alle KBO-enheter i Enhetsregisteret (5 322 i 2025), inkludert personlige konkurser og tvangsavviklingsbo.

Når vi i denne rapporten siterer tall fra eksterne kilder, markeres kilden eksplisitt. Egne tall fra vår database omtales som «i vår database» eller «i våre data».

Metodeendringer

Vi dokumenterer vesentlige endringer i datainnsamling og metode for å sikre at tidsserier kan tolkes korrekt:

• Før 21. februar 2026: Historiske data fra bulkimport av alle aktive KBO-enheter. Bo som var avsluttet og slettet før denne datoen er tapt.
• Fra 21. februar 2026: Daglig automatisk synkronisering. Nye, endrede og slettede enheter fanges opp løpende.

Overgangen fra bulkimport til løpende synkronisering innebærer at 2026-tall og fremover vil ha høyere datakvalitet enn historiske tall, særlig for bo med kort behandlingstid.

Kilder

• SSB: Opna konkursar, statistikk 2025
• Fair Group / NTB: «3 731 konkurser i 2025», pressemelding januar 2026
• Creditsafe Norge: Konkursstatistikk 2025
• Dun & Bradstreet (D&B): Norsk konkursbarometer 2025
• Norges Bank: Finansiell stabilitet 2025 H2
• E24: «Konkursåret 2025: Byggebransjen dominerer»
• E24: «Konkursras i eiendom: Krise i bransjen»
• Brønnøysundregistrene / konkurs.app: Enhetsregisteret API