Årsrapport
Konkursåret 2025
Etter to år med økende konkurstall falt antallet i 2025 for første gang siden pandemien. Men bak den overordnede nedgangen skjuler det seg store forskjeller — eiendomssektoren opplever krise, byggenæringen bedrer seg, og rentepolitikken styrer det meste.
Hovedtall og historisk kontekst
Norge registrerte anslagsvis 3 731 foretakskonkurser i 2025 ifølge Fair Group / Visma Bizweb — en nedgang på omtrent 6 % fra rekordåret 2024. Inkluderer vi personlige konkurser og tvangsavviklingsbo, teller SSB nærmere 4 245 åpnede insolvensbehandlinger totalt.
I vår database, som synkroniseres daglig mot Brønnøysundregistrenes Enhetsregister-API, finner vi 5 322 konkursbo registrert med stiftelsesdato i 2025 som fortsatt er under behandling. Dette tallet er høyere fordi det inkluderer alle enheter med organisasjonsform KBO — selskapskonkurser, personlige konkurser og tvangsavviklingsbo — uavhengig av selskapsform. Konkursbo som ble avsluttet i løpet av 2025 er ikke med i tallene, og det reelle antallet åpnede konkursbo i 2025 er derfor høyere.
| År | Antall (ca.) | Merknad |
|---|---|---|
| 2019 | ~5 013 | Pre-pandeminivå |
| 2020 | ~2 200 | Pandemibunn — statlige krisepakker |
| 2021 | ~2 200 | Fortsatt støtte, kunstig lavt |
| 2022 | ~3 200 | Normaliseringen starter |
| 2023 | ~3 600 | Fortsatt stigning |
| 2024 | ~3 855–4 000 | Høyeste på fem år |
| 2025 | ~3 731 | −6 %, første nedgang siden pandemien |
Tallene for 2020–2021 var kunstig lave som følge av statlige krisepakker — lønnskompensasjon, kompensasjonsordningen og andre tiltak holdt mange bedrifter kunstig i live. Den kraftige økningen i 2022–2024 var i stor grad en normalisering der virksomheter som under normale omstendigheter ville gått konkurs under pandemien, til slutt ble avviklet. 2025 markerer det første året hvor dette pandemi-etterslepet i hovedsak ser ut til å være innhentet.
Det nåværende nivået ligger under det historiske gjennomsnittet for perioden 2010–2019, som SSB beregner til omtrent 4 556 åpnede konkurser per år.
Månedlig utvikling gjennom 2025
Fordelingen gjennom året viser et tydelig sesongmønster: rolig start i januar og februar, kraftig akselerasjon inn mot forsommeren, et markant bunnpunkt i juli (rettsferie), og gradvis nedgang utover høsten. Tallene viser konkursbo som fortsatt er aktive, og avsluttede bo er ikke med.
| Måned | Antall | vs. forrige måned |
|---|---|---|
| Januar | 194 | — |
| Februar | 206 | +6 % |
| Mars | 240 | +17 % |
| April | 278 | +16 % |
| Mai | 620 | +123 % |
| Juni | 742 | +20 % |
| Juli | 402 | −46 % |
| August | 524 | +30 % |
| September | 742 | +42 % |
| Oktober | 624 | −16 % |
| November | 453 | −27 % |
| Desember | 415 | −8 % |
Januar–mars var stille med 194, 206 og 240 konkursbo — en kombinasjon av ferieavvikling og domstolenes saksbehandlingstid. Mai og juni var årets travleste måneder med 620 og 742 nye konkursbo, trolig drevet av etterslep fra rettsbehandling og sesongmessige mønstre. Juli falt til 402 i tråd med rettsferien, før september nådde et nytt toppunkt med 742 — på nivå med juni. Fjerde kvartal viste gradvis nedgang fra 624 til 415.
Kvartalsoversikt
| Kvartal | Antall |
|---|---|
| Q1 (jan–mar) | 640 |
| Q2 (apr–jun) | 1 640 |
| Q3 (jul–sep) | 1 668 |
| Q4 (okt–des) | 1 492 |
Næringer: Hvem ble hardest rammet?
Fordelingen av konkurser på næring viser et gjenkjennelig mønster: byggenæringen, serveringsbransjen og eiendom topper listen. Men under overflaten er det betydelige forskjeller i utviklingen — byggenæringen bedrer seg, mens eiendom opplever en alvorlig krise. Tallene fra vår database gjelder konkursbo som fortsatt er aktive.
| # | Næring | Antall |
|---|---|---|
| 1 | Oppføring av bygninger | 452 |
| 2 | Drift av restauranter og kafeer | 345 |
| 3 | Utleie av egen eller leid fast eiendom | 207 |
| 4 | Snekkerarbeid | 167 |
| 5 | Utvikling og salg av byggeprosjekter | 160 |
| 6 | Godstransport på vei | 150 |
| 7 | Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning | 148 |
| 8 | Teknisk konsulentvirksomhet | 122 |
| 9 | Programmeringstjenester | 108 |
| 10 | Grunnarbeid | 103 |
Bygg og anlegg: Fortsatt størst, men i bedring
Byggenæringen er den desidert største sektoren målt i antall konkurser. I våre data utgjør byggrelaterte kategorier — oppføring av bygninger (452), snekkerarbeid (167), grunnarbeid (103), VVS-arbeid (81) og øvrig spesialisert byggevirksomhet — til sammen rundt 1 046 konkursbo.
Ifølge Fair Group var det 918 rene foretakskonkurser innen bygg og anlegg i 2025, ned 15 % fra 1 074 i 2024. Bedringen reflekterer at den bratteste fasen av nedturen i boligbyggingen er over, selv om aktivitetsnivået fortsatt er lavt. Ordreinngang fra 2022–2023, med oppdaterte kalkyler, har gradvis erstattet tapsprosjektene fra renteoppgangen.
Eiendom: Krisesektoren i 2025
Eiendomssektoren skiller seg ut som årets store tapernæring. I vår database finner vi 207 konkursbo innen utleie av fast eiendom, 160 innen utvikling og salg av byggeprosjekter, og 98 innen kjøp og salg av eiendom — til sammen rundt 465 eiendomsrelaterte konkursbo.
Ifølge D&B ble det registrert 327 rene foretakskonkurser innen eiendom, opp 67 % fra 195 i 2024. D&Bs administrerende direktør Kari Mette Almskog uttalte: «Det er eiendom som nå driver opp konkursstatistikken.» Årsaken er i hovedsak flytende rente på utviklingsprosjekter der salgspriser ble låst inn før renteøkningene — lønnsomheten presses fra begge sider.
Servering: Under vedvarende press
Restaurantbransjen er den nest mest konkursutsatte enkeltnæringen med 345 konkursbo i våre data (407 inkludert bredere serveringsvirksomhet). Forbrukere med strammere økonomi — presset av høye boliglånskostnader — kutter i restaurantbesøk og uteliv.
Detaljhandel og transport
I våre data utgjør detaljhandel til sammen 507 konkursbo, mens landtransport står for 200 konkursbo. Detaljhandelen er under dobbelt press: konjunkturnedgangen rammer kortsiktig etterspørsel, mens strukturelle endringer som netthandel undergraver forretningsmodellen til mange fysiske butikker. Godstransport på vei (150 konkursbo) preges av høye drivstoffkostnader og sterk priskonkurranse.
Teknologi og rådgivning: En ny trend?
Verdt å merke seg er innslaget av kunnskapssektorer blant topp 10: programmeringstjenester (108), teknisk konsulentvirksomhet (122) og bedriftsrådgivning (148). Selv om tallene er lavere enn bygg og servering, viser de at kunnskapssektorene ikke er immune mot konjunkturnedgangen.
Geografi: Hvor slår det hardest?
Konkursene fordeler seg i tråd med befolkningsmønsteret, men med noen regionale avvik som fortjener oppmerksomhet. Tallene gjelder konkursbo som fortsatt er aktive.
| # | Kommune | Antall |
|---|---|---|
| 1 | Oslo | 1 127 |
| 2 | Bergen | 290 |
| 3 | Trondheim | 203 |
| 4 | Stavanger | 157 |
| 5 | Lillestrøm | 129 |
| 6 | Bærum | 125 |
| 7 | Drammen | 124 |
| 8 | Kristiansand | 109 |
| 9 | Asker | 96 |
| 10 | Fredrikstad | 87 |
Oslo dominerer med 1 127 konkursbo — hvert femte konkursbo i vår database er registrert i Oslo. Ifølge eksterne rapporter står Oslo og Akershus til sammen for omtrent en tredjedel av alle foretakskonkurser nasjonalt.
Oslo-regionen samlet — Oslo, Lillestrøm, Bærum, Asker og Nordre Follo — utgjør 1 547 konkursbo, nær 30 % av alle konkursbo fra 2025 i databasen. Bergen (290) og Trondheim (203) følger deretter som de nest største byene.
Regionale forskjeller
Ifølge Creditsafe hadde 11 av 15 fylker nedgang i antall konkurser i 2025. Mest markant var forbedringen i Nord-Norge: Finnmark (−41 %), Troms (−28 %) og Nordland (−20 %) hadde alle betydelig nedgang.
På den andre siden hadde Vestlandet og deler av Østlandet svak økning: Vestland (+8 %), Østfold (+6 %), Oslo (+5 %) og Rogaland (+5 %). Oslo-tallene reflekterer trolig den sterke eksponeringen mot eiendoms- og konsulentnæringene.
De mest aktive bostyrerne
Bostyrere oppnevnes av tingretten for å administrere det enkelte konkursboet. Tallene nedenfor viser antall konkursbo fra 2025 som fortsatt er under behandling, og gjenspeiler derfor ikke det totale antallet bo hver bostyrer har håndtert i løpet av året. De mest aktive bostyrerne håndterte mellom 40 og 60 aktive konkursbo, noe som krever betydelig kapasitet og spesialkompetanse innen insolvensrett.
| # | Bostyrer | Antall konkursbo |
|---|---|---|
| 1 | Adv. Viggo Scherger | 60 |
| 2 | Adv. Odd Hanisch | 56 |
| 3 | Adv. Bjørn Dyrland | 52 |
| 4 | Adv. Erling Opdal | 48 |
| 5 | Adv. Andreas Strime Christensen | 45 |
Makroøkonomiske drivere
Rentepolitikken: Hovedårsaken
Norges Bank holdt styringsrenten på 4,5 % fra desember 2023 til mai 2025 — det høyeste nivået siden 2008. Første rentekutt kom i juni 2025 (til 4,25 %), etterfulgt av ytterligere kutt i september (til 4,0 %). Høyere lånekostnader har vært den klart dominerende driveren bak konkurstallene siden 2022, og rammer særlig kapitalintensive næringer som eiendom og bygg.
Pandemi-etterslep: Nesten tatt igjen
De statlige krisepakkene i 2020–2021 — lønnskompensasjon, kompensasjonsordningen for faste kostnader, og midlertidig betalingsutsettelse for skatt — holdt mange bedrifter kunstig i live. Da støtten opphørte, ble den underliggende insolvensen synlig. Perioden 2022–2024 representerte en innhenting av dette etterslepet. Innen 2025 karakteriserer både SSB og Norges Bank konkursnivået som tilbake nær det historiske 10-årsgjennomsnittet.
Forbruk under press
Norske husholdninger med høy boliglånseksponering — typisk flytende rente — har fått betydelig økte renteutgifter. Dette gir direkte utslag i redusert forbruk på restauranter, kultur og detaljhandel. At serveringsbransjen (407 konkursbo) og detaljhandelen (507 konkursbo) er blant de hardest rammede næringene, er en direkte konsekvens av dette.
Byggebransjen: Strukturell korreksjon
Bransjen har vært presset fra flere hold: høye råvarekostnader, svak kronekurs (som forsterker importerte prisvekst), trege planprosesser og lav ordreinngang i kjølvannet av rentestigningen. At konkursene likevel falt 15 % i 2025 tyder på at de verste tapsprosjektene nå er ute av systemet.
Utsikter for 2026
Utviklingen i 2026 vil i stor grad avhenge av rentebanen og tempoet i de varslede rentekuttene. Basert på tilgjengelig informasjon per februar 2026 tegner følgende bilde seg:
Rentekutt vil dempe presset. Norges Bank har signalisert ytterligere rentekutt i 2026. Lavere rente vil gradvis redusere konkurspresset i rentesensitive næringer, men effekten har normalt 6–12 måneders forsinkelse.
Eiendom vil trolig forverres før det bedrer seg. D&B projiserer en økning på 15–19 % i eiendomskonkurser i 2026, til anslagsvis 606 selskaper. Mange utviklingsprosjekter startet under lavrenteperioden har låste vilkår som gjør restrukturering vanskelig.
Byggenæringen bør fortsette å bedre seg etter hvert som nye ordrer med oppdaterte kalkyler erstatter tapsprosjektene fra 2022–2023. En eventuell boligprisoppgang vil forsterke bedringen.
Totalbildet: Konkursnivået forventes å holde seg nær eller under det historiske gjennomsnittet. Nedgangen i 2025 var ikke starten på en kraftig forbedring, men heller en tilbakevending til et mer normalt nivå. Den viktigste usikkerheten er knyttet til hvor raskt og hvor mye Norges Bank kutter renten, og om eiendomsproblemene gir smitteeffekter til banksektoren.
Vår spådom for 2026
Vi tror det blir åpnet rundt 4 800 konkursbo i 2026 — en nedgang på omtrent 10 % fra 2025.
Hva historien forteller oss
Norge har vært gjennom tre store konkursbølger de siste 35 årene. Mønsteret etter hver av dem gir oss et holdepunkt:
| Krise | Toppår | Antall | År 1 etter | År 2 etter |
|---|---|---|---|---|
| Bankkrisen | 1992 | 5 749 | −10 % | −30 % |
| Kronekrise / sterk krone | 2003 | 5 223 | −18 % | −18 % |
| Finanskrisen | 2009 | 5 013 | −12 % | −2 % |
Fallet det første året etter toppen har ligget mellom 10 og 18 %. Men det er en viktig forskjell mellom krisene: jo raskere rentekuttene kom, desto raskere falt konkursene.
Etter bankkrisen falt renten 3 prosentpoeng på to år — konkursene stupte 30 % i år to. Etter kronekrise-perioden falt renten fra 7 % til under 2 % på halvannet år — ned 18 % årlig. Etter finanskrisen kuttet Norges Bank 4,5 prosentpoeng på bare åtte måneder — men konkursene falt likevel tregere, trolig fordi krisen var global og traff bredere enn de norske krisene.
Denne gangen: tregere kutt, tregere bedring
Her er problemet for 2026: rentekuttene denne gangen er mye forsiktigere. Norges Bank har kuttet fra 4,5 % til 4,0 % på et halvt år — totalt 50 basispunkter. Til sammenligning hadde man kuttet 175 basispunkter på samme tid etter finanskrisen. Markedet venter at renten når 3,5–3,75 % innen utgangen av 2026, altså bare 50–100 basispunkter til.
Med en renteeffekt som typisk trenger 6–12 måneder for å slå gjennom, betyr det at kuttene fra andre halvår 2025 først gir full effekt sommeren 2026. Bedringen kommer — men den kommer sent og gradvis.
Byggenæringen peker ned, eiendom peker opp
Bygg og anlegg sto for over 1 000 konkursbo i 2025, men trenden var allerede nedadgående. Tapsprosjektene fra 2022–2023 — med kalkyler satt før renteoppgangen — arbeides gjennom. Vi tror byggekonkursene faller 15–20 % i 2026, noe som alene trekker totaltallet ned med 150–200.
Men eiendom trekker i motsatt retning. D&B projiserer 15–19 % økning i eiendomskonkurser i 2026. Mønsteret minner om oljebransjens strukturelle nedtur i 2014–2016, der rentekutt alene ikke var nok — det var selve forretningsmodellen som var under press. Mange utviklingsprosjekter med flytende rente og låste salgspriser har ennå ikke veltet. Vi tror eiendom legger til 100–150 flere konkursbo enn i 2025, og demper den samlede nedgangen.
Hvorfor vi lander på 4 800
Historien sier 10–18 % nedgang det første året etter toppen. Men den forsiktige rentebanen trekker mot den nedre enden av intervallet, og eiendomskrisen er en motvekt som ikke fantes i 2003 eller 2009, der alle sektorer bedret seg samtidig. Vi lander på rundt 10 % — i den nedre enden av det historiske intervallet.
Det plasserer 2026 nær det historiske gjennomsnittet for 2010–2019, som SSB beregner til 4 556 åpnede konkurser per år. Et overgangsår der den verste stormen er over, men etterdønningene fortsatt merkes.
Hva kan gjøre at vi tar feil?
For optimistisk: Eiendomsproblemene kan spre seg. Misligholder nok utviklere lånene sine samtidig, rammer det banker, underleverandører og håndverkere i en kaskade. Bankkrisen i 1992 startet nettopp slik — med eiendomskollaps som smittet til resten av økonomien.
For pessimistisk: Norges Bank kan kutte raskere enn ventet, eller boligprisene kan stige nok til å redde deler av eiendomssektoren. I det tilfellet kan 2026 ligne mer på 2004 — med 18 % nedgang i stedet for 10 %.
Dette er en redaksjonell spådom basert på SSBs historiske konkursstatistikk, Norges Banks rentebeslutninger, og trender i våre egne data — ikke en profesjonell økonomisk analyse. Vi kommer tilbake med fasit i rapporten for 2026.
Om tallgrunnlaget
Tallene er hentet fra vår database, som siden 21. februar 2026 synkroniseres daglig mot Brønnøysundregistrenes Enhetsregister-API. Vi henter alle enheter med organisasjonsform KBO (konkursbo), som omfatter selskapskonkurser, personlige konkurser og tvangsavviklingsbo. Data fra før denne datoen stammer fra en første bulkimport fra registeret, og kan derfor avvike noe fra kilder som har overvåket registeret løpende.
Tallene fra eksterne kilder (SSB, Fair Group, Creditsafe, D&B) teller typisk kun foretakskonkurser (aksjeselskaper og lignende). Dette forklarer hvorfor vårt tall (5 322) er høyere enn det mye siterte 3 731 fra Fair Group, som kun teller foretakskonkurser.
Månedlige tall er basert på stiftelsesdato — datoen tingretten åpnet konkursboet — ikke registreringsdato i Enhetsregisteret.
Kilder
- SSB — Opna konkursar, statistikk 2025
- Fair Group / NTB — «3 731 konkurser i 2025», pressemelding januar 2026
- Creditsafe Norge — Konkursstatistikk 2025
- Dun & Bradstreet (D&B) — Norsk konkursbarometer 2025
- Norges Bank — Financial Stability Report 2025
- E24 — «Konkursåret 2025: Byggebransjen dominerer»
- E24 — «Konkursras i eiendom: Krise i bransjen»
- Brønnøysundregistrene / konkurs.app — Enhetsregisteret API